Forollhogna 1332 m.o.h.

Søndag opprant med nydelig høstvær (som hele september til nå), og tidlig oppe i dag også. Forollhogna var dagens turmål. Vi kjørte opp i Budalen og videre helt innerst i Synnerdalen. Turen starter med en ganske bratt stigning, deretter er det veldig lett terreng mesteparten av veien frem til stigning opp mot selve Forollhogna. Sol og blå himmel hele tiden, men med stri motvind de siste par kilometrene. Sterk, kald vind på toppen også noe som gjorde matpakkespisinga til en heller hurtig affære. Troja storkoste seg i lyng, mose og myr, og spredte haglskudd i fjellet la ingen demper på stemningen.

Ganske lydig?

Etter en perfekt opplading i går kveld hos Johanna (hundeprat, tullprat, kaker, godis og vin) våknet jeg kl 7 i dag tidlig med hamrende hjerte og tenkte; "Hvorfor i h...... har jeg meldt meg på lydighetskonkurranse i dag?!" Husker godt en tidlig vårdag på Dragvoll da Ellinor spurte tollergjengen om hva som var målene for sesongen. Da det ble min tur å svare var jeg litt eplekjekk og svarte at det var å starte i klasse 1 til høsten... Og i dag var det altså dagen, med skjelvende ben satte jeg kursen for Ler og Gauldal hundeklubbs bane. Med startnummer 2 slapp jeg heldigvis å vente så lenge, men fikk bange anelser da nabohunden var en stor schæfer. Ikke det at jeg har noe imot den rasen, men Troja har jo litt vonde minner knyttet til sorten, og full av fordommer som hun er, skjærer hun alle under en kam. Først var det tannvisning, og Troja viste seg fra sin mest elleville (og sjarmerende) side. Dommeren lo og sa at riktignok skulle hun sitte, men siden hun absolutt var tilgjengelig fikk vi 9. På fellesdekk ropte folk dekk så høyt at Troja skvatt ned hun også før jeg fikk tid til å si noe. Og der ble hun liggende musestille gitt, selv om schæferen ved siden av straks reiste seg igjen og begynte å vandre litt. Så der ble det 10 poeng:-) Etter at hund nr 1 gjorde resten av sine øvelser, var det vår tur i ringen igjen. Stavrende på fremdeles skjelvende bein presterer jeg deretter å tråkke på Trojas pote slik at hun hyler til akkurat når vi skal til å starte med lineføringa. Til vanlig er jo ikke hverken lineføring eller fri ved fot akkurat våre stjerneøvelser, og de var rett og slett dårlige i dag (verre enn vanlig!) Ved dekk fra holdt og stå under marsj syntes jeg det gikk veldig bra, men dommeren straffet oss litt hardt der ifølge publikum (Elisabeth og Elizabeth). Ved innkallingen nølte Troja litt, noe hun ellers aldri gjør:-) Husker faktisk ikke alle karakterene, men fikk 8,5 i helhetsinntrykk vet jeg. Ja, ja vi endte på 156,5 poeng, og det er jeg faktisk ganske fornøyd med. Jeg har gjort meg noen erfaringer, blant annet så sa jeg at jeg var klar da dommeren spurte, lenge før jeg hadde sjekket om Troja og jeg virkelig var klar for å starte øvelsene. Det var heller ikke så skummelt som jeg trodde, så neste gang håper jeg at Troja faktisk kjenner igjen den personen som går ved siden av henne og ikke tror jeg er alvorlig syk:-) Takk til Elisabeth for oppmuntrende ord før start, og super grattis til Elizabeth og Ashley som i dag gikk klasse 1 med 169,5 poeng!! Kjempeflink var dere, både hund og fører!
For oss gjelder det: keep on trying!

Skyteøvelser

Dro oppover til Nidarosbanen i ettermiddag for en liten treningsøkt. Var litt uforberedt på all aktiviteten på skytebanen rett ved, og var veldig spent da jeg tok ut Troja av bilen. Og først var hun litt lav og skeptisk, men etterhvert tødde hun riktig så bra opp, og vi klarte å trene på litt forskjellig. Johanna med Remus og Jing var der da vi kom, og etterhvert dukket både Wenche og Jannike opp, så det ble et lite tollertreff:-). Har aldri trent oppe på Nidarosbanen før, men må nok satse litt på det. Bl.a fellesdekk med bare "fremmede" hunder er bra trening for Troja. Til vanlig ligger hun jo bare blant sine egne...Fikk låne med meg Wenche sitt hinder, så nå blir det litt hopp over hinder trening denne uka.

Gullanda tilbake på trøndersk jord

Etter en kort trekkfuglopptreden nede på Finnskogen er Gullanda (i tøff oppgradert versjon - takk Jannike!) trygt tilbake på trøndersk jord. Trøndertrollene halet nemlig i land seieren i årets tollerlagkamp!! Alle ekvipasjene i laget gjorde en super innsats. Nesten like moro var det at lag nummer to bestod av 3/4 trøndertollere! Som Tone sa etterpå; "Dette viser at noe rett må vi gjøre når vi trener hundene våre!" I alt sju lag deltok i lagkampen, og dommeren Lars Ville fra Sverige var i etterkant meget fornøyd med at alle hundeførerene hadde lagt vekt på at dette skulle først av alt skulle være moro.
For min egen del er jeg bare SÅ fornøyd!, ikke fordi vi gjennomførte alt perfekt, men fordi jeg ser at Troja faktisk skjønner mye mer av hva dette går ut på, og at vi klarer å samarbeide bra når det gjelder som mest. Det jeg var absolutt mest spent på, feltsøket, var bare en ren opptur:-)

Troja som apportør

Lagkampen nærmer seg med stormskritt, og en og annen trening har det blitt i det siste:-) Forhåpningene til egen innsats har aldri vært spesielt høye og de siste dagers trening har ikke bidratt til å høyne dem:-( Troja er ganske så ufokusert, og jeg skjønner ikke helt hva som skjer. De siste apporteringene har vært som små skuespill og jeg tror følgende tankevirksomhet foregår i hodet;
- "Ok, mor vil at jeg skal sitte her, og jeg skjønner godt at noe skal skje!"
- "Kan rykke litt i kroppen, slik at morsan tror jeg knaller?"
- "Der fikk jeg beskjed, å springe fort er kjempemorsomt!
- "Hm, sikker på at jeg så at den landa her! Må ta meg god tid og se meg nøye rundt"
- "Nei, finner den ikke..Men hun der bak forventer at jeg skal komme inn med noe, så jeg må vel skru på nesa da.."
- "Egentlig så var det mange hæslige lukter her, og spesielt i det lynget der! Jeg nekter å tråkke oppi der altså, må gå rundt"
- "Der ligger den ja, men denne har flere sikla på ser jeg, så det bare såvidt jeg orker å bite over.."
- "Jada, hører fløyta - kommer så fort jeg kan, hvis jeg ikke mister den et par ganger på vei inn da!"

Vel, vel - i helga stiller vi til start i lagkamp på Elverum i "Trøndertrollene"

Tanta til TinTin

I helga har jeg vært TinTins yndlingstante:-) Her var verken Troja, mann eller barn så vi hadde huset for oss selv. Desto mere oppmerksomhet til en stor kar, som også tydelig sier ifra når ting er for kjedelig. Tur og mat og kos, og veldig stas når huset begyte å fylles igjen søndag, med en overrasket Troja som kom inn porten og lurte på hvem i all verden som hadde okkupert hennes hage.