Så klarte jeg ikke å vente lengre - i dag måtte jeg bare prøve å legge et blodspor. Utstyrt med hjemmelaget merkepinne (farvel til deler av den eksklusive Hellas-svampen min) bøtte og blod, valgte jeg ut et område ved Stavnebrua for sporlegging. Begynte med å sparke opp et sårleie og hadde på rikelig med blod, gikk deretter rett frem og stemplet ut blod med en halvmeters mellomrom. Brukte mye blod! Med så stort blodtap fra et skutt dyr i virkeligheten hadde vel en jeger knapt hatt behov for sporhund, men pytt,pytt - siden det var første gang så skulle det markeres skikkelig :-) La et ca 100 meter langt spor, med en vinkel. Vinkelen var egentlig ikke planlagt, men siden jeg kom litt ut av kurs, førte sporet rett mot et tre og en maursyrekanne som lå der, og jeg visste at den kom Troja til å bli grusomt nysjerrig på.. Avsluttet med et sårleie med resten av blodet og en hjortefot. Fire timer senere var vi på plass. Troja fikk på sporsele og line, og ble vist til sporstart. Blod var skummelt! Og ekkelt! Lav i kroppen så hun veldig usikker ut, og fikk mye oppmuntring for å gå sporet. Hadde lav nese, og gikk helt rett, men snudde seg og så på meg flere ganger, som for å sjekke ut om dette virkelig var noe jeg mente var rett. Da vi kom fram til hjortefoten ble hun veldig forvirret; så fra meg og tilbake på foten flere ganger. "Hm vet ikke matmor at jeg er en fuglehund?" Først etter å ha rost henne veldig og dratt hjortefoten etter meg frem og tilbake foran henne klarte hun å oppvise såpass entusiasme at hun tok skikkelig tak i "byttet". Siden det også er årets første spor, og lenge siden høstens godbitspor for ei lita jente på 11 måneder, synest jeg det gikk ganske bra. Og da hun kom hjem fikk hun ihvertfall full sympati fra husets jenter om at blod egentlig er ekkelt :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar