Yes we can!

Låner en strofe av en fyr som det har vært bittelitt medieoppmerksomhet rundt i det siste... Vi har kommet i gang med lydighetskurset igjen etter nyttår, og heldigvis for Ellinor er Troja og jeg med på gruppa hennes! Dermed er det litt å ta tak i, og ikke bare småpirk som til de andre flinkisene:-) Apportering har jo gått ganske bra for oss, raskt ut, hente og komme raskt inn for å levere i front. Men å komme inn i utgangsstilling og sitte og vente på at jeg skal somle meg til å ta gjenstandene har liksom ikke blitt prioritert. Sist skulle Troja sitte helt stille og holde fast en apportbukk eller dummy - rett foran tre sjarmerende gutter skulle hun sitte der å gape! Det syntes hun var skikkelig ufint krevd av meg, og ville slett ikke! At hun ikke har lært det er selvfølgelig også en ulempe... Men nå har vi øvd! Etter noen rolige økter med whiskas i skåla som belønning, gled noe på plass oppi hjernen til min lille venn. Holde fast ja, sitte rolig og holde fast mens matmor går, springer eller kryper rundt? Yes we can!