Det enkle er ofte det beste

Etter å ha fulgt oppmerksomt med mens tre av julens sju (?) sorter kom i boks i kveld var Troja mer enn klar for litt action. Etter treninga på Asko i går var jeg litt mellomfornøyd, både musematta i ruta og rygging fungerte bra, men kontakttreninga var ikke spesielt bra, og å gå ved fot var kjempevanskelig. Det blir et for stort sprang fra å trene på kjøkkengulvet og i hagen, til å trene på en parkeringsplass med mange spennende hunder tilstede - så jeg har fundert litt på hvor det er ok å trene nå når det er mørkt nesten hele døgnet. Løsningen har vært der hele tiden rett foran nesa på meg. Vi bor knappe hundre meter fra en inngjerda og flombelyst skolegård! Så der nede trente vi fot, høyre og venstrevendinger, stå, sitt og ligg. Passende med forstyrrelser og blikk-kontakt hele tiden :-)